Dag én
Ingen rød ring, men en fargeblanding av oransje og lilla som brer seg utover låret, og nedover mot kneet. Ingen grunn til å kontakte lege; det er jo flotte farger.
Dag to
Fremdeles ingen rød ring, men fargen har i dag skiftet fra oransje og lilla, til nærmest signalgrønn (neongrønn). Jeg er overbevist om at jeg har fått jobb på Kiwi. Jeg venter med å kontakte lege.
Dag tre
Nå skjer det noe! Borte er alt det fargesprakende, og størrelsen har i tillegg begynt å krympe, Det er derimot i ferd med å danne seg en rød ring av en voldsom størrelse på det andre låret. Jeg kontakter lege. I morgen!
Dag fire
Hva fader er dette, tenker jeg. Jeg kikker nærmere på det, og det har materialisert seg et bilde av Kong Olav V som spiller tuba. Ingen vits i å kontakte lege, tenker jeg. Han vil ikke tro det han ser. Dessuten liker ikke fastlegen min tubamusikk.
Dag fem
Kong Olav V er der fremdeles, men nå har han med seg hele gardemusikken, og bakerst går det en liten pjokk med et svensk flagg. Jeg tar det nærmere i øyesyn, og det er pinadø Gunde Svan, han kan jo ikke være mer enn fem – seks år gammel. Jeg tør ikke kontakte fastlegen, jeg vet han er lite begeistret for nettopp Gunde Svan.
Dag seks
Det andre låret begynner å bli blått, og låret der flåttbittet sitter, har begynt å smuldre opp. Lege nå, nå som jeg ikke engang kan gå. Hva er poenget, spør jeg meg selv.
Dag sju
Jeg våkner av min egen stemme; jeg roper: «I’ll Love the Smell of Napalm in the Morning!» Men det viser seg å være lukta av kokt grevling. Jeg har intet ønske om at fastlegen min skal kjenne at det lukter kokt grevling av meg. Jeg venter én dag til.
Dag åtte
Jeg våkner uten det venstre beinet, det ligger totalt oppsmuldret, som bittesmå istykkerrevne kjøttstykker, og av alle ting, ligger det på høyre side. Hva er poenget med å kontakte legen, når beinet hvor flåttbittet satt ikke bare er borte, men i tillegg smuldret opp.
Dag ni
Min mor, som er død for mange år siden, kommer opp på soverommet og sier at det er en kar som heter Stig, pilot av yrke, som vil prøveflyge senga mi. Hun forteller at han er impregnert i grønt, jobber som Fluedrittinspektør, men i halv stilling. Jeg spør min mor hvordan hun vet dette, du er jo død, sier jeg. De døde vet alt, sier mor, bare vent! Jeg håper inderlig ikke jeg har byttet fastlege, og at den nye legen heter Stig. Hvis så, da er det jo ingen vits i å ringe, for da ligger han jo i samme seng som meg. Om en liten stund.
Dag ti
Jeg ser et bilde av meg selv på veggen, fra Vietnamkrigen, hvor jeg står i veikanten og selger hoggormsuppe til halv pris til amerikanske soldater. Det er vel ingen vits i å kontakte lege når jeg er i Vietnam.
Dag elleve.
Min far, som fremdeles lever, kommer opp på rommet og spør om jeg er død. Han har på seg en t-skjorte: «I Killed Laura Palmer» står det på ryggen. Jeg må svare: ikke ennå! Nei, for da venter jeg med å kontakte lege, sier min far. Han ser på meg, det renner verk ut av øynene hans, «Who killed Laura Palmer?» spør min far og snur ryggen til. Si ifra også til Fluedrittinspektør Pedersen, Stig Pedersen, avslutter min far.
Dag tolv
Begge beina er borte, armene er revet av fra der de egentlig hører hjemme, og står rett ut fra den høyre hoftekammen. Hendene folder hverandre. Det er symmetri. Legen ringer meg og spør om det er noe vits i at jeg kontakter ham. Nei, ikke ennå – svarer jeg.
Dag tretten
Jeg har havnet midt i skyttergravskrigen i «Slaget ved Verdun» i februar 1916. Jeg treffer min bestefar på vei hjem, han har akkurat blitt utnevnt til meieribestyrer på Tynset. Å kontakte fastlegen min vil jo være det reneste nonsens, siden han ikke blir født før på midten 1950-tallet.
Dag fjorten
Igjen våkner jeg av mine egne stemmer (jeg har nå to av dem); jeg synger: Ære være Gud i høyeste – og fred på jorden. Reven rasker over Svartisen, svarer Gud tilbake. Jeg tar hintet. På hebraisk betyr det: For all del, du må ikke kontakte lege. (Dette er det eneste (kjente) tilfellet hvor to setninger på to forskjellige språk krysser hverandre, og kan uttales helt identisk, og i tillegg gir mening, men betyr to vidt forskjellige ting).
Dag femten
Min mor kommer opp igjen og spør om jeg og Stig skal ha noe mat. Det er kokt grevling på niende dagen. Jeg hører Stig rope fra pipa: «I’ll Love the Smell of Napalm in the Morning!» Jeg velger å svare: Reven rasker over Svartisen! Greit, svarer Stig, på utsøkt hebraisk. Legen min har fri i dag, heldigvis. Det er jo søndag. Min mor er full av kviser som hun river av seg. Én etter én! Legger dem i en liten eske og sier vi må ha noe til dessert i morgen. Så tasser hun ut med tippoldemorsskritt og Aftenposten Junior under den høyre armen.
Dag seksten,
Det er mandag. Jeg ønsker meg hoggormsuppe fra Vietnam. Stig også. Vi har gått tom for kokt grevling. Min mor lurer fremdeles på om jeg selger suppa til halv pris. Reven rasker over Svartisen, sier jeg – på hebraisk denne gangen. Ingen kokt grevling; ingen lege, sier mor.
Dag sytten/søtten
Det er mandag i dag igjen. To mandager på rappen, uten noen andre dager imellom. Jeg er tilbake fra Vietnam roper jeg til mor. Mor gnager på et dyslektisk lemen. Kokt! Jeg kommer roper Stig Pedersen, din far har drept Laura Palmer, uten å si ifra. Hvilken dag er det i morgen, spør jeg. Stig sier at fastlegen døde i går.
Dag atten.
Det er mandag, for tredje dag på rad. Tirsdag og onsdag har forsvunnet i gjørma og det er fremdeles ikke en kokt grevling å oppdrive. Jeg henter frem noe hoggormsuppe jeg hadde med meg tilbake fra Vietnam, og sier til min mor at hun kan få kjøpt den for halv pris. Reven rasker over Svartisen, sier mor, så står blodspruten ut av begge øra hennes. Det er far som har drept Laura Palmer, sier hun og legger to pinner i kors øverst i senga. Stig kommer tilbake og legger seg i senga, ansiktet hans er fullt av rød ringer, på grønn bakgrunn, og fluedritt fra tidlig 60-tallet. Legen har fri hver mandag, det er dumt for Stig sin del. Han ser jo sjuk ut!
Dag nitten
Livet går mot slutten. Napoleons-krigen, Den amerikanske borgerkrigen, 1. og 2. verdenskrig, Krimkrigen og Irak-krigen, foregår alle samtidig. Hitler mot Napoleon. Stalin mot Robert Lee. Frans Josef I av Østerrike-Ungarn mot Saddam Hussein. Det Osmanske Riket mot Aksemaktene. Florence Nightingale pleier dem alle. Hva i all verden skal jeg da kontakte legen min for, vi er jo fremdeles i union med Sverige. Florence Nightingale snakker jo ikke svensk.
Dag tyve/tjue
Det er slutt, jeg puster hektisk, med en undertone av hebraisk, og språket mitt forvitrer. Organsvikt. Dødsrallingens avskjedsvals. Stig og jeg danser. I hver vår takt. Vi skal dø. Begge to. Hva er da vitsen med å kontakte lege, for å fortelle ham at vi skal dø. Døde menn kontakter ikke lege.
Dag tjueen
Jeg er stedt til hvile. Jeg kom visst av jord, og skal visst også bli til jord, ifølge presten. Jeg stiger til himmels, sammen med ni kokte grevlinger, en masse kviser og en mor som viser meg veien, siden hun bor et sted der oppe. Hvor er Stig, spør jeg mor. Himmelrike, svarer hun. Hodene våre er festet sammen av gaffateip, tilvirket av japanske barnearbeidere under første verdenskrig. Jeg kommer på at jeg har glemt hoggormsuppa! Det får være, sier mor, himmelen er full av kokte grevlinger, og så tar hun en utvendig flippflopp 540 for å markere fravær av tyngdekraften.
We are flying, Johnny – what the heck
Vi forsvinner ut av stratosfæren og inn i det ytre rom. -Det blåser visst opp til storm, sier mor – se her, ta på deg lue og votter.
-Er det lenge til vi er fremme, spør jeg.
-Noe i overkant av én million år, sier mor.
Jeg har ikke før spurt, før vi er fremme. Året er 1.001.921, mor fyller én million år i dag. De sitter der, alle sammen. Wenche Foss og Per Aabel, Vidkun Quisling og Henry Rinnan, Lalla Karlsen og Elisabeth Granneman, Hitler og Stalin. Óg Stig Pedersen!
-Skal det være en kokt grevling, spør Jesus – og forresten, hvem er du, fullfører han.
-Døde menn spiser ikke kokt grevling – jeg er Stig Pedersen, svarer jeg, fluedrittinspektør og kokt nattravn.
-Ååå, så du er død, svarer Jesus, hva gjør du her da, spør han mens han drar to halve halvkokte grevlinger ut av rumpa på H.C. Andersen og rister bevernylonbuksa hans tom for flått. -Jeg følger opp Ovids Metamorfoser, svarer jeg og legger meg sammen med Stig Pedersen. Pilot, Stig Pedersen
Moralen: Får du et flåttbitt, så kontakt lege så fort som mulig. Kontakt Florence Nightingale. Hvis ikke kommer Hitler og tar deg, og da er det i så fall viktig å ikke være tom for kokt grevling og hoggormsuppe til halv pris. For ellers blir du til jord! Utover det er det ingen moral
Du henter ikke kraft fra kokte grevlinger, hvis du flyr med flått under buken
Adolph Häcker Granquist – svensk skuespiller og spøkelseskladd
GYNGENDE LESEHEST - med eselører 
Legg igjen en kommentar